Adressen er Evjebakken 20. (Gårdsnr. 84, Bruksnr. 266)
Evje skole er en barneskole (1–7).
Skolens historie er i korte trekk slik:
I 1860 ble det solgt ut et område fra Evje til skoletomt for Evje skole.
Skolen var den første kommunale skolen i Bærum, og den sto klar til skolestart i 1865.
Baron Harald Wedel Jarlsberg tegnet den første bygningen.
Jens Martin Kristofersen var skolens første lærer.
Bygningen ble påbygget i 1891. Nybygg i teglstein (murstein) kom i 1904, og dette fikk en ny etasje i 1916.
Et nytt skolebygg kom i 1959.
I 2008 startet totalrenovering av skolen, hvor alt utenom bygningen fra 1904 ble revet. Den nye skolen sto ferdig i 2010.
Se mer om skolen nedenfor.
Evje skolemusikkorps er Bærums eldste, stiftet 5. mars 1913. Se mer om skolekorpset nedenfor.
I 1989 åpnet Evje skolemuseum i tilknytning til skolen.
Mer om Evje skole
Teksten nedenfor er hentet fra skolens nettsted (noe redigert).
11. januar 1865, en kald vinterdag, ble Evje skole, Sandvikens første faste skole, innviet av sogneprest Døderlein. Skolen skulle være tredelt, slik at alle barna fikk 2 skoledager i uken. 2. og 3. årstrinn gikk i samme klasse. Det var 122 elever på skolen, og det betydde at det ble over 40 barn i det lille klasserommet hver dag.
De eldste skolebarna hadde 6 timers skoledag, og de minste hadde 5 timers dag. Om vinteren begynte skolen klokken ni, ellers klokken åtte om morgenen. Elevene hadde en time katekisme (forklaring) og en time bibelhistorie hver dag. Ellers hadde de en time regning, en time lesing og en time skriving. I tillegg sto sang på timeplanen.
Barna hadde lang skolevei, både Bjørnegård, Jong, Kjørbo og Blommenholm hørte med til Evje skolekrets. Om vinteren var veiene ofte ufremkommelige på grunn av store snømengder.
Skolens første lærer, Jens Martin Kristofersen, hadde tatt eksamen ved Asker Seminar og vært omgangslærer i 3. distrikt siden 1855. Han flyttet inn på Evje skole i lærerboligen som hadde to rom og kjøkken. Han ble på Evje i 26 år. Han var en mann med mange interesser, og han hadde et stort skjegg. Han var organist i Haslum kirke om søndagene og var veldig glad i å samle og fortelle eventyr og historier fra gamle dager. Asbjørnsen fikk flere eventyr til samlingen sin fra ham.
Skolestyret kjøpte 4 mål udyrket jord av Andreas Hansen i Evjebakken, og fikk i tillegg et litt stenete, løvbevokst jordstykke gratis. Det var fordi læreren skulle spe på husholdningen med egen avling og produkter fra husdyrhold. Lønna var altfor liten til å leve av. Det ble både potetåker, frukttrær og bærbusker på eiendommen, og læreren hadde gris og høner.
Barna hadde ikke egen skolegård, men de har sikkert hatt det fint i frukthagen.
Skolebygningen fra 1865 ble snart for liten, og i 1891 fikk denne en etasje til. Der ble det plass til et ekstra klasserom og en lærerinnebolig. Fra 1889 var det lovfestet at også kvinner hadde lov til å undervise i skolen, skjønt bare de minste barna (1.– 3. klasse). Datteren til Jens Martin Kristofersen var den første lærerinnen. Hun var heldig som fikk bolig, for kvinnelige lærere hadde ikke krav på det. Siden skolen nå hadde to lærere, kunne man øke antall skoledager i uken fra to til tre. Men flere skoledager førte ikke automatisk til bedre undervisning. Vi kan lese i tilsynets møtebok at "samtlige barn i øverste klasse, 16 gutter og 11 piker, leste, men resultatet var måtelig og lesingen høyst usikker for de flestes vedkommende. Ved prøven i Katekismus, viste det seg at flere var meget ustøe og ikke kunne budenes ordlyd. Hva regning angikk, var resultatet også ytterst kleint, med få unntak. Men de sang koraler og sanger taktfast".
Hvorfor var resultatene så dårlige? Elevtallet i klassene var høyt, elevene hadde få skoledager, de hadde mye fravær på grunn av sykdom, mangelfulle klær og dårlige veier til skolen. Dessuten måtte elevene jobbe på gårdene helt fra de var 8-9 år gamle, ved siden av å gå på skolen. De dagene de ikke var på skolen, kunne de jobbe opptil ti timer, de dagene de hadde skole jobbet de mindre. Elevene tjente 10 øre timen og det ble god lønn og et velkomment bidrag til familien i løpet av en uke. Fra omkring år 1900 ble det satt grenser for barne- og ungdomsarbeid.
Mange elever klarte seg bra. De fulgte godt med i timene og lærte av de eldstes undervisning. Det var flere klassetrinn i samme klasse.
6. klasseelevene kunne gå opp til eksamen med 7. klasseelevene. Klarte de eksamen, kunne de avslutte etter seks års skolegang. Flere elever gjorde det.
I 1904 måtte Evje skole utvides igjen. Det var da vi fikk den store røde mursteinsbygningen. Skolens elevtall hadde økt til 154, og de nye fagene sløyd, håndarbeid og skolekjøkken var innført. Fagene krevde spesialrom. Den nye bygningen fikk 6 klasserom og vaktmesterbolig i kjelleretasjen.
Den gamle skolebygningen ble omgjort til lærerbolig for 2 lærere og 2 lærerinner. Lærerværelse fantes fortsatt ikke. Til tross for at skolen hadde 6.– 7 lærere, måtte disse stå ute før skolen begynte og i frikvarterene.
I 1894 ble det installert brønn på Evje skole, og det var slettes ingen selvfølge. Overlæreren skrev en ydmyk takk til Herredsstyrelsen. Drikkevannet ble satt i bøtter i gangene med en øse ved siden av. Allerede ti år senere var brønnen tom og skolen uten vann.
Den nye mursteinsbygningen hadde opprinnelig bare 2 etasjer. Først i 1916 ble bygningen slik vi kjenner den i dag, med en tredje etasje. Skolen trengte lærerværelse, sang- og naturfagrom. Klassene var store, minst 30 elever.
Uthuset ble også utvidet og man fikk bryggerhus og folkebad. Senere ble disse lokalene vaktmesterbolig. I 2022 var det blitt skolemuseum i bygningen.
I 1959 ble foreløpig siste del av skolens mange byggetrinn ferdig; nybygget i hvit mur. I årene forut hadde det vært krise, for elevtallet var oppe i 529 barn fordelt på 21 klasser. Det var umulig å gi alle disse undervisning, selv om man gikk to skift og noen dager holdt på til kl. 16.50. Problemet ble løst ved at én klasse gikk på Gyssestad, tre klasser ble busset til Haug og to sløydpartier lånte Lommedalen skole. Dette var en uholdbar situasjon, og alle var glade da det nye skolebygget ble tatt i bruk, særlig fordi skolen for første gang fikk en gymsal! Ellers hadde elevene hatt gymnastikk ute uansett årstid og vær.
Den eldste trebygningen fra 1865 ble revet i 1961. Da hadde den stått i nesten hundre år. Men nok en arkitekttegnet bygning fikk plass på skolens område, nemlig Heldagsskolen med 6.åringer og 1.klassinger. Denne kom i 1959. Kommunen hadde tenkt å lage et brakkebygg, men skolens administrasjon kjempet med nebb og klør for å få et skikkelig bygg som passet arkitektonisk til Bærums eldste skole. Kulturadministrasjonen kom skolen i møte, og Evje fikk et pent, praktisk bygg. Ringen ble sluttet. Hanen som prydet mange av de eldste lesebøkene, et symbol på flid og innsats, pyntet taket på Heldagsskolen. Denne bygningen ble revet i 2007.
Mer om badet
Det er en bygning det gjenstår å fortelle litt mere om. Det er det gamle uthuset, som ble utvidet og innredet med bryggerhus og bad omkring 1916. Senere ble det Skolemuseum.
Det var få familier som hadde innlagt vann, og det var nok derfor et godt tilbud skolebarna fikk da de fikk mulighet til å bade på skolen hver 14. dag. Vaktmester Eriksen var bademester for guttene og fru Eriksen var bademester for jentene. Elevene marsjerte to og to opp til badet, kledde av seg, ble såpet inn og dusjet. Eriksen var nøye med å skrubbe alle godt bak ørene. Det var imidlertid ikke alle som benyttet seg av tilbudet, noen "fordi man generede seg for å vise hvor usselt undertøy man hadde", andre "fordi man var redd for å få utøy". Baderommet var delt i
to – dusjbad og benker på den ene siden, som skolebarna benyttet, og båser med karbad på den andre siden. Disse karbadene ble benyttet som folkebad på ettermiddagene for alle som ønsket det i Sandvika distrikt. Etter protokollen å dømme, var det ikke store suksessen, og man lurte på hva grunnen kunne være. Var det dyrt kanskje? Det kostet 70 øre for karbad og 30 øre for dusj. I tillegg kostet det 20 øre for å låne sepe og håndkle. Man betalte altså nesten en krone for å bade. Det var omtrent en daglønn for en vanlig arbeider i 1920-årene.
Bak noen av dørene i uthuset skjulte det seg utedoer – skikkelig utedoer med bøtter som måtte tømmes. Det var vaktmesterens jobb. Innholdet ble hentet av bønder rundt omkring i Bærum og brukt som gjødsel. Evje skole fikk vannklosett først på slutten av 1950-tallet. Da hadde foreldre klaget lenge over dårlige toalettforhold.
Skolebadet ble nedlagt etter andre verdenskrig (1940–1945) på grunn av rasjonering på ved og vansker med å få varmet opp rommene. Siden den gang har huset vært brukt til vaktmesterbolig og klasserom. I 1898 åpnet vi skolemuseum i bygningen og fikk en fin ramme rundt alt det gamle skolematerialet som fremdeles finnes i Bærum.
Man kan lese mer om livet ved Evje skole 1954–1957 i denne artikkelen: Blakstad, Kari Løchen. (2020). Den symbolske skoleveien. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 60.
Boken finnes på bibliotekene i Bærum.
Mer om skolehistorie i Bærum: Se Rik på historie s. 71
Mer om Evje Skoles Musikkorps
Teksten nedenfor er hentet fra skolens nettsted.
"Evje Skoles Musikkorps ble stiftet i 1913 med 25 medlemmer. Det er det eldste skolekorpset i Akershus.
Evje Skoles Musikkorps har som mål å fremme spilleglede hos barn.
Musikk og drill kommer først og danner rammen rundt et godt og trivelig miljø. Korpset arrangerer korte og lange turer, seminarer, hyggekvelder, konserter og andre musikalske og sosiale samvær.
Korpset tar fortrinnsvis inn aspiranter ved skolestart, og vi har plass til musikanter i de fleste instrumentklasser. For nybegynnere anbefaler vi fløyte, klarinett, kornett og althorn. Vår drilltropp er populær, og vi vil gjerne utvide denne. Også her skjer opptaket ved skolestart."
Evje skole, Evje folkebad og Evje Skoles Musikkorps
